Shopping, hunder, kaniner og ponnier. x)
Ja, overskriften min beskriver mye av helga mi. I går reiste jeg til M44, Kvadrat og IKEA og litt andre steder sammen med May Linn. Så ble det en liten stund i leiligheten hennes, hvor det var en glad hund som ventet, Iron hadde ikke noe imot besøk nei. I dag har jeg trent Bonnie, som er litt ute av form når det kommer til hopping. Skal nok trene noe oftere tror jeg.
Har og vært i stallen, hoppene har ikke blitt mindre tjukke akkuratt. Leide tur med Faxe i dag, det gikk ganske greit. Til å begynne med var han ganske usikker og presset seg inntil meg, men han gikk pent ved siden av meg. Da jeg skulle løpe litt med ham skulle det ikke mer til enn å si "trav" en gang så løp vi skulder ved skulder. Når jeg begynte å bli sliten skulle det ikke mer til en å si "rooolig". Han ble mer og mer sikker på seg selv og han gikk fint ved siden av meg, men så kjørte en bil forbi og biler.. de er skumle. Først ble han redd og hoppet til, for så å presse seg inntil meg. Da bilen hadde kommet et lite stykke forbi oss, jo da ble han tøff og skulle vise seg. Han ble stresset og ville løpe og det ble noen små hopp, men etter litt kjefting og tolmodighet gikk han like fint som før bilen kom. Vi gikk et lite stykke til for så å gå hjem til stallen, og bakker er til for å løpes i og da det er en bakke rett før stallen måtte vi naturligvis løpe opp den. Faxe bykset frem i et digert galoppsteg og plutselig var hele hesten foran meg, og ikke ved siden av meg lenger. Leietauet var ikke lenger og akkuratt idet han nådde enden på det rakk jeg å si nei, og han bråstoppet, ventet på meg og så travde vi opp resten av bakken, side om side, på løst leietau.

Bonnie, i sommer.

Meg og Faxe <3, tatt med selvutløser og ja, det snødde.
Blogges (:
Har og vært i stallen, hoppene har ikke blitt mindre tjukke akkuratt. Leide tur med Faxe i dag, det gikk ganske greit. Til å begynne med var han ganske usikker og presset seg inntil meg, men han gikk pent ved siden av meg. Da jeg skulle løpe litt med ham skulle det ikke mer til enn å si "trav" en gang så løp vi skulder ved skulder. Når jeg begynte å bli sliten skulle det ikke mer til en å si "rooolig". Han ble mer og mer sikker på seg selv og han gikk fint ved siden av meg, men så kjørte en bil forbi og biler.. de er skumle. Først ble han redd og hoppet til, for så å presse seg inntil meg. Da bilen hadde kommet et lite stykke forbi oss, jo da ble han tøff og skulle vise seg. Han ble stresset og ville løpe og det ble noen små hopp, men etter litt kjefting og tolmodighet gikk han like fint som før bilen kom. Vi gikk et lite stykke til for så å gå hjem til stallen, og bakker er til for å løpes i og da det er en bakke rett før stallen måtte vi naturligvis løpe opp den. Faxe bykset frem i et digert galoppsteg og plutselig var hele hesten foran meg, og ikke ved siden av meg lenger. Leietauet var ikke lenger og akkuratt idet han nådde enden på det rakk jeg å si nei, og han bråstoppet, ventet på meg og så travde vi opp resten av bakken, side om side, på løst leietau.

Bonnie, i sommer.

Meg og Faxe <3, tatt med selvutløser og ja, det snødde.
Blogges (:
























